ohxiyu
ohxiyu
2013年加密货币/长线比特币/AI
2Følger
265følgere
Feed
Direktesending
Feed
Den grunnleggende årsaken er at Nvidia ikke har en dobbel aksjeklasse.
Vanligvis brukes en AB-aksjestruktur.
Dette gir grunnleggerne aksjer med høyere stemmerett per aksje (vanligvis 10 stemmer), mens offentlige aksjonærer har aksjer med bare 1 eller 0 stemmer.
Slik kan grunnleggerne ha absolutt eller relativt flertall i stemmeretten selv om deres økonomiske eierandel ikke er høy.
Sammenligning med andre selskaper:
1. Meta (Mark Zuckerberg)
Omtrent 13,4 % økonomisk eierandel tilsvarer omtrent 60,6 % stemmerett.
I 2026 opprettet selskapet ytterligere klasse C-aksjer uten stemmerett, brukt til finansiering, aksjeinsentiver og oppkjøp, samtidig som "binding agreements" begrenser Zuckerberg fra å selge de fleste klasse C-aksjene for å unngå utvanning av hans stemmekontroll. Klasse B-aksjer konverteres vanligvis automatisk til klasse A ved overføring.
2. Alphabet (Larry Page og Sergey Brin)
Tre-lags struktur, grunnleggerne har til sammen omtrent 12 % økonomisk eierandel som tilsvarer omtrent 52,7 % stemmerett. I 2014 ble klasse C-aksjer utstedt for å muliggjøre videre finansiering og ansattinsentiver uten å utvanne stemmeretten.
3. SpaceX (Elon Musk)
Ved børsnoteringen i 2026 ble det klart at dobbel aksjeklasse ble brukt, med noen design som gir klasse B-aksjonærer rett til å velge flertallet i styret.
Resultatet er omtrent 46 % økonomisk eierandel som tilsvarer omtrent 82–85 % stemmerett. Dette gjør at Musk fortsatt kan ha absolutt kontroll over selskapet etter børsnoteringen.
4. Sammenligning med NVIDIA.
Siden børsnoteringen i 1999 har de alltid brukt én aksje, én stemme, med en enkelt aksjeklasse. Jensen Huang har omtrent 3,58 % eierandel som tilsvarer 3,58 % stemmerett, uten superstemmerettbeskyttelse. Styret kan avsette ledere med flertallsstemme i henhold til vedtektene uten å måtte bevise mislighold.
Essensen i denne strukturen er å skille økonomisk eierandel fra kontroll.
Grunnleggerne kan gjennom flere finansieringsrunder fortynne sin eierandel, men beholder fortsatt ledelsen over selskapets strategiske retning, styresammensetning og viktige beslutninger.
Nylig har det vært rikelig med datakraft, og det har begynt å dukke opp ulike investeringsspill for datakraftgraving i landet. Dette bør man være på vakt mot
Blockbeats
En Nvidia B300, gråmarkedstilbudet i Kina har allerede steget til 20 millioner yuan.
Hvordan har prisen på B300 endret seg det siste året?
Slutten av 2025: ca. 4 millioner yuan per enhet
April 2026: ca. 7 millioner yuan
Juni 2026: 9–10 millioner yuan
August 2026: ca. 14 millioner yuan
Oktober 2026: over 17 millioner yuan
November 2026: Offisielle kanaler tilbyr 17–20 millioner yuan, noen Dell 4T-versjoner prises til 19,9 millioner yuan.
Ovenstående priser gjelder for hele 8-korts B300-maskiner, ikke enkelt-GPU-priser. Dataene fra ulike tidspunkter kommer fra offentlige rapporter og kanalpriser, ikke kontinuerlige transaksjonsrekorder.
Enda mer oppsiktsvekkende er prisforskjellen mellom Kina og USA.
Ifølge Reuters 30. april koster en server med 8 B300-kort i det amerikanske markedet omtrent 550 000 dollar, som tilsvarer ca. 3,76 millioner yuan etter valutakursen da.
Nå har ikke-offisielle kanaler i Kina priser på 17–20 millioner yuan, som tilsvarer omtrent 4,5–5,3 ganger den amerikanske referanseprisen.
Selvfølgelig er dette ikke en direkte sammenligning av priser på samme dag, men det illustrerer knapphetsprisen i det kinesiske datakraftmarkedet.
Problemet er at prisøkningen på B300 ikke nødvendigvis betyr at datakraften i seg selv har blitt mer verdifull.
Eksportkontroller, forsyningskjederisiko, kostnader ved grensekryssende levering, og det presserende behovet for avansert datakraft blant kinesiske AI-selskaper driver opp denne prisforskjellen.
Når prisen på en 8-korts server nærmer seg 20 millioner yuan, kan datakraftutleiere fortsatt dekke maskinvarekostnadene? Hvor mye av fortjenesten i denne AI-datakraftkappløpet ender egentlig opp hos maskinvareeierne?
Ifølge Bitcoin Magazine som siterer Barron's, sier Robbie Mitchnick, leder for digitale eiendeler i BlackRock, at aktiviteten med at store investorer bytter sine egne BTC til IBIT-andeler har nådd et rekordhøyt nivå, og kundene oppgir sikkerhet og trygghet som hovedårsaken.
2026/08: Mitchnick nevnte i et intervju med Bloomberg at kidnapping, utpressing og forvaltningshendelser har fått noen innehavere til å bytte deler eller hele beholdningen til ETF.
2026/11/09: Barron's rapporterte om nye fremskritt i denne typen bytte, og sa at BlackRock har håndtert omtrent 3,6 milliarder dollar, med terskelen senket til rundt 1 til 2 millioner dollar, med institusjoner som Galaxy, Talos, Virtu som mellomledd.
Alt ovenfor er medieformidling.
Min mening: Det er forståelig å velge ETF av frykt for personlig sikkerhet. Etter byttet eier man fondsandeler i en meglerkonto, underliggende BTC forvaltes av institusjoner, og man kontrollerer ikke lenger private nøkler selv. Man slipper byrden med å oppbevare nøkler selv, men må også akseptere begrensningene fra megler og forvaltningssystem.
Hvis man ønsker å fortsette med selvforvaltning, kan man bruke 2/3 multisignatur, og plassere enheter og nøkler fra forskjellige merker og kanaler separat, slik at signaturterskelen ikke kan oppnås på ett sted. Dette kan redusere risikoen for enkeltpunktsinnbrudd, men kan ikke forhindre vedvarende personlig tvang. Beholdningsinformasjon må også eksponeres minimalt.
